Plakater fra arkivet 1969–2005
Hordaland kunstsenter
Plakater fra arkivet 1969-2005
Redaktører:
Mads Andersen og Ingrid Rundberg
Introduksjon:
Mathijs van Geest
Grafisk design, trykk og konsept:
Mads Andersen og Ingrid Rundberg
Researchassistent:
Jenny Hallre Trømborg
Tekstredigering og oversettelse:
Cecilie Størkson
ISBN: 978-82-691839-2-4
Printet med Riso SE9380E på
Fakultet for kunst, musikk og
design (KMD/UiB), Bergen
Støttet av:
Bergen Kommune
Norsk Kulturrådet
Idé, genomförande, risotryck samt text av Mads Andersen och Ingrid Rundberg, vilka tillsammans driver förlaget Madrid Publications. Plakater fra arkivet 1969-2005 är ett beställningsverk från Hordaland Kunstsenter.
Orginalaffischerna är designade av: Jorunn Småland, Bjørn Rybakken, Helge Crnic, Lasse Berntzen, Erik Worsøe Eriksen, Elsebet Rahlff, Mette Satusland/Maurice Ducret, Camilla Wærenskjold, Dag Skedsmo/Terje Roalkvam, Olav Christopher Jensen, Michael O’Donnell og Olav Herman Hansen.
Förord av Mathijs van Geest
Essän Flyktig form av Ingrid Rundberg och Mads Andersen
Publikationen består av 21 lösa ark i varierande storlek samt en sleeve, allt presenterat i ett kuvert i storlek C3.
Flyktig form
En undersøkelse av utstillingen «Plakater fra arkivet 1969-2005» på Hordaland kunstsenter 27. juni – 2. august 2020
– Hvem er det som har designet alle disse plakatene? var et av de første spørsmålene vi stilte oss selv da Hordaland kunstsenter (HKS) inviterte oss til å bidra til serien «Arkivhistorier». Da vi først ble introdusert for de utvalgte plakatene fra arkivet lå de oppå hverandre i en haug på gulvet, kun separert ved gule post-it lapper hvor noen hadde skrevet arkiveringsinformasjonen for hånd – en sjarmerende liten haug med designhistorie. I haugen av plakater så vi navnet på mange kunstnere som har stilt ut på HKS gjennom historien, men ingen kunstverk. Det var derimot 21 eksempler på design, men ingen navn knyttet til hvem som hadde laget dem.
Det er egentlig ikke så rart at denne informasjonen ikke er blitt tatt vare på. Denne typen design er først og fremst funksjonell ettersom den i stor grad handler om informasjonsformidling. Dette er ikke design som kommenterer samtiden eller retter et kritisk søkelys mot en samfunnsmessig utfordring – disse plakatene handler om å synliggjøre hvilket tidsrom en utstilling finner sted i, hvor den holdes og hvem som stiller ut. En designer velger et passende skriftsnitt eller flere, kombinerer det med farger, bilder og/eller grafiske elementer, for å danne en helhetlig komposisjon som mer eller mindre effektivt formidler denne informasjonen. I enkelte tilfeller gjenspeiles den kunstneriske visjonen eller uttrykket i plakatens design. Design av denne typen blir ofte trykket i et større opplag og distribuert gratis til hvem som helst som måtte være interessert. Plakatene i denne utstillingen, som de fleste andre plakater, ble helt sikkert teipet litt tilfeldig opp på byens mange oppslagstavler eller plakatsøyler, i forsøk på å nå et passende publikum.
Det er kun spesielt interesserte som velger å ta vare på plakater. Kanskje er man drevet av profesjonell nysgjerrighet, eller kanskje samler man av nostalgiske årsaker – et minne om et øyeblikk eller en opplevelse av en utstilling som man ønsker å huske. I mange tilfeller har mest sannsynlig ikke engang designeren som laget plakaten tatt vare på den. Papir veier en hel del, og som designer blir det bare altfor mye å ta vare på. Plakater skal helst ikke brettes, og det er begrenset hvor mye plass det er under sengen eller i den tørre boden, og ikke alle har plass til et flott arkivskap hjemme, eller en haug med plakatrør. Stort sett alt av denne typen design havner nok i kildesorteringen for papir på et eller annet tidspunkt, for siden å bli til nye trykksaker som ytterst få velger å ta vare på. Det er en flyktig form for design.
I 2016 besøkte vi Herb Lubalin Study Center i New York – en institusjon som med profesjonell hånd tar vare på og arkiverer grafisk design. Siden 1985 har de samlet så mye som mulig av den omfattende produksjonen og karrieren til den amerikanske designeren Herb Lubalin. I arkivene deres finnes det logoer, skriftsnitt, typografiske eksperimenter og utprøvninger, skisser, tegninger, illustrasjoner, plakater, bøker, magasiner, reklamer, brosjyrer, pakningsdesign til farmasøytiske flasker og lignende arbeider som kan dateres til perioden mellom 1950 og 1981. I tillegg til dette samler senteret på verk fra andre velkjente og innflytelsesrike grafiske designere fra samme æra, som for eksempel Elaine Lustig Cohen, Paul Rand og Massimo Vignelli. Den entusiastiske guiden vår kunne fortelle flere historier om hvor utfordrende det kan være å arkivere originale eksempler på grafisk design; veldig mye har simpelthen bare forsvunnet, eller er uten signatur, noe som ofte kan føre til et omfattende detektivarbeid for å løse mysteriet om den anonyme designeren. Selv om Herb Lubalin av mange, spesielt i vårt fag, ansees å være en svært viktig og innflytelsesrik grafisk designer nå, så var det ikke nødvendigvis så mange som samlet på arbeidene i hans aktive år. Tiden beveger seg fort, og veldig mye forsvinner i hverdagens flyktighet.
Den anonyme designeren ble etter hvert vårt fokus i dette prosjektet, og for å få svar på hvem det er som har laget plakatene fra kunstsenterets arkiv, har vi spurt alle vi kjenner og mange vi ikke kjenner: sendt hundre e-poster, meldinger på Facebook og snakket med folk på telefon. Noen har vi også besøkt på døren for å få svar, eller i det minste en ledetråd å følge videre. Mange av dem vi har spurt kjenner hverandre, og de har fortalt oss hvordan ting henger sammen – hvem som er venner, hvilket telefonnummer, hvem som har gått på skole sammen, hvem som jobbet hvor og i hvilken tid, og mer praktiske ting som hvilken e-post vi kan bruke for å nå den ene eller den andre. Vi har snakket med designere som ikke husker om de har designet plakaten de ser på, og designere som kjenner igjen enkelte typografiske element, men som ikke helt kan huske om det er dem selv eller kollegaen deres som har gitt form til plakaten.
Gjennom våre undersøkelser har det etterhvert vist seg at flere av plakatene er designet av kunstnerne selv – av unge, lovende og nyutdannete kunstnere som ordnet alt på egen hånd, og som vi nå oppdager gjennom «Norsk kunstnerleksikon» at har strålende karrierer. Når vi googler designernes navn, utøvere vi vet at også har strålende karrierer, ender vi ikke opp på «Norsk designleksikon», men proff.no – et nettsted som samler informasjon om alle bedrifter i Norge. Det finnes ikke et «Norsk designleksikon» – enda.
Plakatene i denne publikasjonen er, i likhet med enkelte av Herb Lubalin sine arbeider, vanskelige å finne. Noen av Olav Herman Hansens plakater er blitt tatt vare på av KODE, men de resterende er det nok mest sannsynlig bare HKS og noen av kunstnerne eller designerne som har tatt vare på. Og de plakatene ligger kanskje under sengen, i et plakatrør, en tørr bod eller i et arkivskap.
I utstillingen på HKS så vi eksempler på grafisk design trykket med silketrykk, fire-fargers offset-
og digitaltrykk, i en slags historisk oversikt over den for tiden mest populære og tilgjengelige trykkemetoden. Vi har valgt å gjenskape alle plakatene med trykkemetoden vi fokuserer på i Madrid Publications – risografi. Denne trykketeknikken er til tider veldig lite presis, noe som skyldes uperfekt registrering og en manuell prosess hvor hver farge trykkes for seg. I tillegg er fargen laget av soya og tørker sjelden helt. Men det er likevel noe som skjer når man tar i bruk en risograf: det føles mer som et håndverk enn som maskinelt arbeid. I tillegg til neonfargene som er typisk for risografen kan man også trykke med hvitt og gull – og den gir oss mulighet til å gjennomføre hele prosessen på egen hånd. Vi må selv separere bildene, planlegge rekkefølge på fargene, se nøye på overlappinger og på hva som skjer når fargene blandes, eller vi velger en viss farge over en annen. Risografen er kanskje en til tider upålitelig maskin, men uten tvil fantastisk.
De flyktige resultatene til den anonyme designeren blir sjelden tilgjengeliggjort for allmennheten gjennom arkivering, eller beskrevet i et historisk perspektiv. Plakaten er synlig i gatene når den er aktuell, eller på Internett i en evig strøm. Og det er også noe fint med denne midlertidigheten. Men HKS har altså tatt vare på plakatene gjennom årenes løp: arkivert dem, og gjennom denne utstillingen og publikasjonen tilgjengeliggjort dem for offentligheten. Det synes vi er beundringsverdig, til tross for at navnene på designerne ikke er blitt tatt vare på.
I denne publikasjonen samler vi våre reproduksjoner av de bevarte plakatene, og legger fram resultatene av vår jakt på opphavspersonene bak dem. Et lite stykke norsk designhistorie i en C3-konvolutt. I utgangspunktet ønsket vi at prosjektet skulle bidra til at flere kan ta del i arbeidene deres, og at i hvert fall noe fra den anonyme designeren blir tatt vare på for ettertiden – i et lengre perspektiv. Men så innser vi jo at denne publikasjonen bare eksisterer i 150 eksemplar, og i likhet med plakatene er den definitivt bare for spesielt interesserte, så spørsmålet blir kanskje om vi har bidratt til å gjøre historien mer tilgjengelig i det hele tatt? Den har i hvert fall et ISBN-nummer, og har med det havnet i Nasjonalbiblioteket sitt store arkiv i Mo i Rana – det er jo noe.
Mads og Ingrid
Bergen, 05.10.2021